Ja da var årets påskeferie på hell og jeg har akkurat ankommet Oslo igjen etter 10 dager i vår spektakulære landsdel Nord-Norge. 10 dager med fullt (men rolig) tempo og farting hit og dit egentlig, og det i et helt fantastisk påskevær
Jeg har fått vært i Tromsø, langt utpå Kvaløya, Dyrøya og regionen sør og midt-troms, rundtur på Senja og 3 dagers hyttetur på Stonglandseide. Påsken har vært fullstendig etter oppskriften med litt uteliv i Ishavsbyen, mye kvikklunsj, en obligatorisk appelsin, grilling av pølser, kjørt seg fast i snyskavelen (bevisst vell og merke) og mye mye mer…

Kameraet har jeg til en hver tid hatt i armslengdes rekkevidde og det er blitt flittig brukt for å prege minner for fremtiden. Hver påske bruker jeg mye tid på eventyrøya vår, som er Senja. Dette mener jeg er en av de vakreste øyene vi har i Norge og enhver normann med respekt for seg selv burde ha besøkt den minst en gang. Huset hjemme som jeg skulle bruke litt tid i og få gjort litt forefallende arbeid i, ble desverre ikke gjort av ymse årsaker, men kommer hardere tilbake etterhvert…

Jeg fikk som nevnt også tid til en 3 dagers hyttetur på Stonglandseidet som ligge sør på Senja. Dit dro jeg, Mona, Trine, Marlene og Line (Kristian valgte å utebli av uvisse grunner) og kosa oss godt etter alle påskens regler. Lagde god mat, hadde mye godt å drikke i form av rødvin, øl, akevitt og en smule kaffekarsk som seg hør og bør i Nord-Norge. Vi klarte å skrape sammen nok sny til å lage akebakke og kjørte full offpist aking og det uten de helt store skadene (ref: Trine møter furu).

Nord-Norge er en herlig plass å være når det gjelder å roe ned og slappe av i et ellers så hektisk liv for Rubenmannen. Så snart jeg passerer polarsirkelen (moralsirkelen som noen vil si :p) så avtar pulsen, skuldrene senkes og magen slippes ut og jeg får tid til å la klokken gå i et normalt tempo igjen. Mulig for det meste her oppe også skjer i et bedagelig tempo og tidsklemma er et relativt ukjent bekrep i disse trakter, på både den negative og positive måten. Men jeg trives i alle fall med å vende nordover i ny og ned for å lade opp for livets mange oppgaver…

En ting er i alle fall sikkert, vi kommer tilbake neste år større, sterkere, eldre, og fortere