Vingummi-lignende greier

Da var det tid for å stille nyskjerrigheten igjen når det gjelder rare ting å spise. Siden jeg skulle fra Grünerløkka til Grensen (for de som ikke er kjent i Oslo er det ca en 20 minutters spassertur fra øst til vest), så bestemte jeg meg for å gå siden det var sol og nydelig vær. Der gikk jeg forbi en asiatisk importmat-butikk og der måtte jeg jo selvfølgelig bare droppe innom for å se hva annet en grandiosa og Gilde kyllingpølser som finnes i dette landet :-p

Det var ikke myyyyye av råvarene jeg har på en vanlig handleliste for ukens konsum, men noe kjente jeg jo igjen. Alt fra gullfisk på glass (ja, for å spise) til noen geléklumper som kunne ligne på godteri. Skjebnen ville det at jeg skulle treffe Hege mens jeg var i sentrum og da sulten tok oss endte vi opp på en kinaresturant for lunsj. Med inspirasjon fra dette og fortsatt nyskjerrig på det jeg hadde sett, dro jeg Hege innom importmat-butikken på tur hjem. Hun er tydeligvis ikkje fremmed for å putte ukjente ting i kjeften (og vi stopper der) og stemte for at vi skulle kjøpe noe thailandsk “godteri” bare for å se hva det smakte. Vi endte opp med en pakke vingummi-lignende greier og wasabi-nøtter. Ja, wasabi er den dritsterke grønne mosen du blander i kikomansausen og spiser til sushi.

Da vi kom hjem tenkte vi jo alt dette kanskje smakte bedre med en kopp kaffe til og hva har man å tape på det. De vingummi-lignende greiene var laget av okra, kokkoskjøtt og sukker. Hva faen er okra spør du. Vi ante ikke hva det var og i ettertid fant jeg ut på wikipedia at den var en plante som vi kan være sjeleglad for bare vokser i fjerne land (ref: smaker drit). Konsistensen på dette er som en blanding av sånn seig lek-slimguffe vi kjøpte på lekebutikken på 80-tallet, bare litt fastere form. De første sekundene så smakte det omentrent ingenting, men ettersmaken på dette var bare helt for jævli. Faktisk så vondt at jeg takker gudene for vestlig godteri og lover å aldri kjøpe en asiatisk godtepose om det var siste måltidet før jeg ligger på rygg under torven.
Terningkast 1 (hvorfor har ikke terningen 0 på seg).

Så var det wasabi-nøtter som sto for tur. Klok av skade var jeg ikke så lysten på å hive innpå disse i chilinøtter-håndfull-mengder. Hege var først ute siden jeg var forsøkskanin på første rett, og brakk seg ikke umiddelbart. Jeg var ikke så grusomt lysten på å smake disse, men prøvde bitte litt og vil ikke påstå at dette heller kommer til å stå fremme på bordet mitt ved neste fest, evt kaffebesøk. Kanskje det er på tide å legge denne spalten på hylla, evt ta imot tips om fremmede/nye matkonsepter som faktisk smaker godt.

Det morsomste var faktisk ikke at dette var ukjent og smakte heller tvilsomt, men faktisk merkingen på boksen. Da jeg skulle lese på varedeklerasjonen var det en kort tekst som kunne fortelle oss noe så selvmotsigende som “DO NOT EAT”
Skal man IKKE spise noe som er laget for å spises. Jaja, jeg skal ikke disputere asiatisk matkultur for jeg er utrolig glad i kinamat generelt, men denne gikk over hodet på meg :-p