Nordnorsk journalistikk under lupen
I kveld deltok jeg på et debattmøte med journalister og redaktører fra ulike medier i Nord-Norge på Café Sånn i Tromsø. Delvis tørre greier hvor journalister diskuterer om det er riktig eller galt å legitimere en undersøkelse på kvaliteten av norsk journalistikk basert på journalistenes egne uttalelser. Personlig synes jeg det er litt som å spørre en 5åring om han synes selv han er flink til å tegne strekmenn.
Hva hadde mer integritet i denne debatten enn redaktøren i avisa Nordlys - En tom kaffekopp
Redaktøren i Nordlys tar allerede tidlig i debatten ett tilsynelatende standpunktet om at det er viktigere med inntjening og utbytte til eiere enn god redaksjonell kvalitet på avismaterielet, og for meg virker det som Hans Kristian Amundsen har sine eiere tilstede i lokalet med måten avisens integritet forsvares. Det tas ingen selvkritikk på at journalistikken i avisa Nordlys ofte handler mer om barnehager som lager solboller enn viktige politiske saker og hendelser som kan gi økt verdiskapning i næringslivet. Det er vell allerede her at mangelen på selvinnstikt og selvkritikk for hva som er viktig i dagens medier gir en pekepinn på hvor avisa Nordlys er på vei.
Hadde redaktøren i Nordlys vært bevisst på avisens inntjening og økonomi så skulle jeg tro at blant annet avisens nettutgave var litt bedre. Det virker på meg som om nettutgaven holder en enda lavere kvalitet for å ikke konkurrere med papirutgaven av avisa Nordlys. Jeg tror desverre nettavisen deres står i fare for å bli utkonkurrert av enhver blogg, facebook-side, youtube-kanal og absolutt alt annet som befinner seg av hurtige og oppdaterte nettmedier. Nå skal det sies av nettutgaven til Nordlys ligner nettopp på alle disse mediene slått sammen fordi siden består snart bare av brudebilder, barnebilder, partytryner på byen og annonser som opptar nesten 40 % av innholdet på siden.
Herman kommer hardt inn fra høyre
Desverre kommer tidligere Tromsøordfører Herman Kristoffersen og bekrefter den siste tids påstander fra sjefsredaktøren i Troms Folkeblad, Steinulf Henriksen, om at Tromsøværinger bryr seg fint lite om andre i Nord-Norge og konstaterer ganske kjapt og konsist at de i Tromsø driter i hva som foregår i Narvik og andre steder. Det er det som skjer i Tromsø som engasjerer en Tromsøværing og derfor er det helt absurd å skulle etablere en ny landsdelsdekkende avis som Arne O. Holm muligens får etablert. Dette burde vell sende sterke signaler videre til landsdelen at om dette er majoriteten av Tromsøs innbyggere sine holdninger så er det bare å lage fristat av Tromsø i forhold til resten av landsdelen. I tillegg så prøver Herman å stadfeste at ingen i Nord-Norge bryr seg om saker som kan ha interesse for medier utenfor landegrensene og vi må holde på vårt lokale nyhetsstoff. Vell, la oss håpe Herman tar alvorlig feil her fordi dette er en direkte fornærmelse mot folk i Nord-Norge å nærmest påstå at vi er totalt uengasjert i lokale forhold som kan ha nasjonal og global interesse.
Om økonomien i medier
Arne O. Holm som har en mannsalder bak seg i journalistikken og har skrevet om veldig mye annet enn solboller er som nevnt i gang med forarbeidet for en mulig etablering av en ny Nord-Norsk landsdelsavis, og desverre er de første spørsmålene som blir reist fra salen om det finansielle grunnlaget for en slik avis. Burde ikke en god journalist eller redaktør startet med spørsmålet “hva skal denne avisen inneholde og dekke av nyhetsstoff”?
Det skremmer meg fordi i bunn og grunn skal vell en journalist gi blanke i om avisen går 2, 5 eller 10 millioner i overskudd så lenge han eller hennes journalistiske integritet er i behold og stoffet er av høy kvalitet. Dette er delvis redaktørens ansvar og over der igjen eierne. Men på ett så tidlig stadium burde dette være totalt irrelevant spørsmål å stille i ett slikt forum. Jeg krediterer Arne O. Holm sitt initiativ på det høyeste og velger å tro at dette kan komme til å bli en avis av faglig kvalitet og journalistisk dybde slik jeg som leser og engasjert i det nord-norske næringslivet kan nyte godt av og bruke dette som en kilde til troverdig og nyttig informasjon i mitt medieinntak…
Money talks, bullshit walks. Derfor er økonomien det styrende. Bare se på Dagbladet. Ikke tvil om hvilken avisbunke som er desidert minst i avis-stativene på Statoil.
Men burde ikke da redaktørene i det ganske land ta ansvar å belære oss lesere litte granne før vi ender opp med Paradise Hotell-hjerner alle sammen og bruker Se og Hør som oppslagsverk.
Vel skrevet.
At Nordlys omtaler seg som “Landsdelsavisa i Nord” er helt fantastisk all den tid de har et redaksjonsvedtak på at de ikke skal dekke nyheter fra blant annet Sør-Troms. Heldigvis har de hatt vett nok til å la næringsnettstedet Nord24.no avgå med døden i all stillhet. Det stod nemlig aldri noe dagsordenkvalifisert stoff i den nettavisen med mindre det var fra Tromsø eller Nord-Troms. Et eksempel er solcelleetableringene i Narvik som knapt nok var nevnt med et eneste ord. Et annet eksempel er da et stor oljeserviceselskap etablerte engineeringkontor i Harstad. Den dagen var hovednyheten istedet om en maskinentreprenør i Ballangen eller hvor det var.
Samtidig blir Amundsen ofte brukt av landsdekkende media som et slags termometer på Nord-Norge i alle mulige sammenhenger der fossil og fornybar energi er nevnt. Fyren som ikke engang vet at det finnes klynger av denne industrien i Narvik og Harstad.
Jeg ønsker en slik avis velkommen. Legg gjerne hovedkontoret til Stokmarknes, Sortland, Svolvær, Finnsnes eller whatnot, men sørg samtidig for å strø DYKTIGE journalister overalt, eller benytt freelance.
For å komme seg ut av glamournytttraumet, anbefaler jeg sterkt at journalistene i den nye frisker opp kunnskapene i næringslivsjournalistikk.
Meget godt sagt, det burde finnes et mer representativt talerør for nord-norsk næringsliv enn fra toppen av Nordlysredaksjonen. Nå skal det sies at om enkelte leser dette og finner klagesangen totalt uforståelig så vil jeg poengtere at posten og kommentarene understreker savnet av den tunge journalistikken og ikke dekningen av det lette folkelige stoffet som avisen overhodet ikke mangler.