Facebook var ikke for meg.
Da Facebook kom til Norge og ble kjent på alles lepper så var jeg i utgangspunktet ikke interessert i tjenesten. Jeg hadde lest mye om personvern-reglene til Facebook og var ikke spesielt imponert, samt at jeg ikke helt skjønte konseptet med hvorfor jeg skulle ha en side hvor jeg var venner med alle mennesker jeg noen gang hadde hilst på. Jeg hadde på den tiden også en blogg som jeg skrev litt om reising hit og dit og det holdt i utgangspunktet for meg hva jeg ønsket å dele med verden. Utover det så var mitt privatliv ikke så viktig å dele med alt og alle.
Men på grunn av gruppepresset og den gode gamle “alle andre er jo der” så ble også jeg med på Facebook. Og jeg ble en meget ivrig bruker også. På den tiden bodde jeg i Oslo og fikk faktisk etablert litt kontakt igjen med gamle venner hjemme i Nord-Norge. Sånn sett ble starten på Facebook en positiv opplevelse for meg. Jeg var ikke så veldig ofte hjemme i nord og fikk ikke med meg alt som skjedde der av hendelser og nyheter.
Er Facebook like viktig i dag?
Situasjonen stiller seg litt anderledes i dag 2-3 år etter at jeg ble med på Facebook. Nå logger jeg meg på mer av gammel vane og det er ikke spesielt viktige ting som skjer der. Hadde jeg gått glipp av alle statusoppdateringer på 14 dager har jeg egentlig ikke mistet særlig mye. Å være på Facebook nå er blitt mer rutine enn noe spennende og viktig i løpet av hverdagen. Det er faktisk ikke så veldig interessant å vite at en fjern venns barn har mageknip evt fått noen nye tenner, eller hva kjæresten til noen lagde til middag, hvor mye det snør utfor vinduet etc.
Facebook er blitt full av reklame, og folk “liker” alle sider og er med i 270 grupper og har opptil 6-700 venner. Har dette lengre noen reel verdi da, hvor tungt veier det egentlig når 50 000 personer ønsker og forhindre det nye datalagringsdirektivet, jeg tipper 47 000 av de som er med der vet ikke engang hva datalagringsdirektivet er for noe. I andre land bruker mennesker Facebook og Twitter til å samkjøre revolusjoner og styrte regjeringer, i Norge kjemper vi for pære-is, bleieavtaler og rapporterer når vi er på Rema 1000 å handler middag. Hvorfor ønsker vi å dele alt dette?
Mine kjære Facebook-venner.
Jeg hadde pr lørdag 8.oktober 2011 rundt om 350 venner på Facebook, og det ikke et spesielt høyt antall i forhold til snittet på Facebook. Dette er alt fra familie, barndomsvenner, studievenner, venner av venner og mennesker jeg har snakket med en gang i livet. Av disse så kommuniserer jeg fast med kanskje 20-30 og noen ganger kommer en fjern venn med en bildekommentar eller lignende. Hva gjøre jeg da med de resterende 300 vennene mine?
Noen har lagt meg til vennelisten sin og jeg har akseptert dette. Av disse kan det være mennesker jeg har snakket med en gang i livet, og noen jeg har jeg hatt omgang med for mange mange år siden. Enkelte har jeg aldri utvekslet et ord med på Facebook etter at jeg her lagt dem til, så hvorfor har jeg dem der da?
I følge Wikipedia så er venner definert som følgende:
Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser og holdninger. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.
Hvor mange av dine Facebook-venner kan du definere i forhold til beskrivelsen ovenfor? Når jeg skriver en status på Facebook så er det i halvparten av tilfellene en mening eller holdning jeg ytrer, resten handler om hendelser, småtrivielle ting jeg gjør og helgeplaner etc. Men husker jeg å ta i betrakning hvem som er mottaker når jeg ytrer en sterk mening? Er jeg sikker på at jeg ville ytret det samme om jeg måtte forholde meg til den som leste det ansikt til ansikt? Egentlig så gjør jeg vell ikke det og da kan slike statusmeldinger være mer skadelig enn informativ og hensiktsmessig.
Personlig så er jeg i gang med en venneliste-vask og tror ikke at noen av de jeg fjerner fra vennelisten blir spesielt såret, sannsynligvis merker de ikke engang at vårt digitale vennskap er terminert. Heller vil ikke de som blir igjen føle seg spesielt beæret og gla for å fortsatt være der. Det kan være greit for meg å få en litt bedre oversikt over hvem jeg deler min info meg og kanskje etablere en litt mer aktiv kontakt med de jeg faktisk har på vennelisten. Facebook endrer seg dessuten så ofte og så mye at jeg må lære meg nye og noen ganger irriterende funksjoner hver gang jeg logger meg inn, og jeg har snart ikke oversikt lenger på hvor info om meg havner i Facebook-systemet og hvor mange tredjeparter som får tak i dette.
Viser Facebook virkeligheten eller hvordan vi ønsker den skal være?
